Jeg har alltid gjennom hele min ungdom ønsket å ha et familieliv med mann og barn.
Etter noen dumper i veien gikk alt veldig bra etter planen. Jeg traff en fantastisk mann, ble samboer og vi drømte begge om å få barn. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt som i drømmene...
Veien mot ivf gutten var lang og slitsom... Livet viser seg å ikke alltid være så enkelt som drømmer om.
Da jeg var yngre og skulle velge en retning i livet var det ikke viktig for meg med høy utdannelse. Jeg hadde ikke store ambisjoner om en spesiell karriere eller om å tjene spesielt mye penger. Gjennom oppdragelsen min i en familie med mange søsken, lærte jeg verdier som å vise omsorg for , ta vare på å hjelpe. Det var dette som var viktig for meg når jeg tok mine valgte å bli barne og ungdoms arbeider. Drømmen min var og etterhvert finne meg en mann, få barn og leve det gode familieliv.
Jeg var og er ennå en drømmer, og gjennom læretiden drømte jeg om den store kjærligheten. Jeg innledet etterhvert et forhold til en mann. Dette viste seg fort å være et vanskelig og håpløst forhold. Det tok meg noen år å komme ut av det, og noen få måneder etter traff jeg mannen i mitt liv.
Etter at jeg fikk fagbrevet fikk jeg fort drømme jobben. Vi hadde da vært sammen i nesten to år og drømmen om å stifte familie ble fort et tema. Vi fant etterhvert ut at dette var noe vi begge ønsket oss .Det var en spennede avgjørelse. Tenk at om kanskje bare noen måneder skulle vi ha et lite barn på vei,vi hadde mange tanker og gledet oss til fremtiden,lykkelig uvitende om at dette ville bli en følelsessmessig berg og dal bane tur.
Da det hadde gått nesten ett år var jeg hos legen, da nevnte det da at vi prøvde å bli gravide. Han snakket om at det noen ganger kan ta litt tid, opp til ett år. Jeg hadde hatt en gynekologisk sjekk hos legen rett etter at jeg traff mannen min. Her ble det meste sjekket og alt var som det skulle så denne gangen gjorde legen ingenting med det.. Han sa at jeg skulle prøve å ikke tenke så mye på det så kom det nok snart til å skje noe. Ord som ivf og prøverør hadde vi ennå knapt hørt om. Vi gjorde som legen sa, slappet av og tok en mnd av gangen.
Etter hvert ble det veldig vanskelig å ikke tenke så mye på det....
Etter mange tester og undersøkelser fant legene ingen feil og mangler på noen av oss. Til tross for at vi var unge, hadde ett sunt kosthold, trente jevnlig og var ikke røkere, skulle det vise seg å ta hele 3 og ett halvt år, 3 hormon kurer og et ivf forsøk før baby drømmen skulle gå i oppfyllelse. Dette var en slitsom tid med humørsvingninger, nedturer, håp og lengsel.
Men det var verdt det, for nå spreller det en liten ivf gutt inni magen<3
Leah
Om forfatteren
Ønsker du mer informasjon om temaet samt lignende temaer og historier, besøk ivf
fin historie! Lykke til!:)
SvarSlett